Rotary og FN

I alt 49 rotarianere deltok i utarbeidelsen av FN's charter i San Fransisco 1 1945. Av femti nasjonale delegasjoner hadde tjue av dem rotarianere i sin stab og flere ble ledet av rotarianere. Elleve rotarianere var invitert som rådgivere for arbeidet med charterdokumentene. USA's utenriksminister i 1945, Edward Stettinius jr. uttalte at "invitasjonen til RI til å delta som rådgivere for USA's delegasjon var en anerkjennelse av den rolle rotarianere har spilt og fortsatt vil spille for å utvikle forståelse mellom nasjoner. Rotary's representanter var helt nødvendige i San Fransisco. De gav betydelige bidrag til selve charteret, og etter hvert spesielt til utformingen av retningslinjene for etableringen av UNESCO".

Med sine betydelige bidrag ved chartringen av FN ble grunnlaget lagt til at Rotary siden har vært delegert og hatt observatører ved de fleste FN-organisasjoner og møter.

Rotary's bidrag til etableringen av FN begynte allerede før chartersamlingen i San Fransisco. Delegater fra verdens største frie land møttes i Dumbarton Oaks nær Washington DC i oktober 1944. Der ble den første planen for en "verdensorganisasjon for fred" utformet. Dokumentet fra dette møtet ble av RI sendt til alle verdens rotaryklubber under overskriften "Pattern for the San Fransisco Conference" og med oppfordringen om at "time for debate is now".

I 1949 sa FN's første generalsekretær, Trygve Lie, i en tale på Rotary's førtiende Convention: "Jeg vil personlig takke alle rotarianere for deres forståelse for FN og den hjelp de har gitt til vårt arbeid. Sympatien og samarbeid med rotarianere har alltid vært en inspirasjon og jeg er meget tilfreds med at FN og RI har så nære forbindelser."

Lederen for USA's FN-delegasjon, Warren R. Austin, sa noe senere i et foredrag på en rotarykonferanse: "Det langvarige og vanskelige arbeid med å bygge opp en verdensorganisasjon kunne ikke bli noe av uten deres hjelp. Men med den vet jeg at vi kommer til å lykkes."

En rekke av de rotarianere som deltok ved chartringen av FN var ledere av sine lands delegasjoner og fem av dem ble senere ledere for FN's Hovedforsamling. En av de første formenn (1949) for FN's Hovedforsamling var tidligere visepresident i RI, generalen og Filippinene's FN representant Carlos P. Romulo, som selv uttalte dette i et av sine foredrag: "Det er en bekreftelse på Rotary's idealer at en rotarianer nå presiderer over FN's Hovedforsamling. Til dette høye verv bringer jeg med meg Rotary's stolte tradisjoner. Her utøver jeg Rotary's misjon for menneskelig forståelse og Rotary's strålende holdning til godvilje, som er hovedhensikten med FN. Jeg sier åpent at Rotary har styrket mitt internasjonale perspektiv og min menneskeforståelse og derved forberedt meg for det store ansvar som ligger i å harmonisere alle regjeringers anstrengelse for å oppnå fred og sikkerhet for menneskeheten."

Formannskapet i FN's Hovedforsamling ble i 1952-1953 overtatt av den canadiske utenriksminister, rotarianeren og i 1958 mottaker av Nobels Fredspris. Lester B. Pearson, som takket for fredsprisen i Universitetets Aula i Oslo ved å sitere Rotary's fremmøteregel slik: "Hvordan kan det bli fred i verden når folk ikke kjenner hverandre og hvordan kan folk bli kjent med hverandre når de ikke møtes."

Det er grunnlag for å konstatere at Rotary's idégrunnlag og praksis har hatt stor innflytelse på mange områder i det internasjonale samfunn.